0}Og hvor bor jeg?
Jeg ble veldig inspirert av innlegget til Lill Cathrine - for hva er egentlig kjærlighet? Det er nok et spørsmål som man kan stille seg selv og andre tusen ganger, og få tusen ulike svar. Samtidig er nok de to ordene "vet ikke" de som du får høre flest ganger. Selv lever jeg på en liten sky som heter Nyforelsket. De fleste av dere har sikkert vært innbyggere der, og mange av dere har flyttet videre til Lykkelig-i-et-forhold. Forhåpentligvis er det mitt neste hjem også =)
Er det noe jeg har lært av mine nitten år på denne planeten de kaller jorden, så er det at ingenting er sikkert. Det samme gjelder forhold. Det kan være det forholdet du har til lillebroren, foreldrene, bestevenninnen eller det motsatte kjønn. Det er uforutsigbart. Sammen kommer dere til å oppleve nedturer og høydepunkter (vi satser jo helst på sistnevnte). Jeg mener at det er sunt for et forhold å bli satt på prøve. Om det er den beryktede ekskjæresten eller bare et hverdagsproblem. Men om begge parter har den samme innstillingen - vi skal klare dette sammen - så kommer dere til å lykkes!
Jeg kan jo dele litt med dere av meg selv. Jeg er kanskje ikke den som har det beste rullebladet når det kommer til kjærlighet - men hvem har nå det? Etter å ha sett filmene som ble tatt på Regionalt Seminar Innlandet, har jeg kun tenkt på et av sjekketriksene. Fordi det stemmer så innmari med noe jeg kunne sagt til en i dag. Sjekketrikset lyder som følger: "Hei kjære, er du sliten? Fordi du har løpt rundt i tankene mine i hele natt". Det var virkelig søtt sagt, og for alle som har vært nyforelsket så er gjelder sommerfugler i magen, tankene spinner kun rundt den utkårede osv. Det er slik jeg har det om dagen; det er både bra og skremmendes. Fordi ei vil jo ikke ha for store forventninger, det kan jo tross alt gå rett sør lissom. Og på en annet måte er det veldig deilig å ha funnet en som er såpass lik deg, men samtidig utfordrer deg. En person som gir deg et annet syn på enkelte ting, og åpner horisonten din ved å vise deg andre ting i livet.
Så fort som jeg flytter, så skal jeg gi dere adresseendringen min =)
0}Juleferie
Det som kommer til å bli mest vanskelig, er at jeg har ikke et EO møte før neste år! Tenk, jeg skal ikke møte gjengen min før 2008! Både de og jeg har nok godt av en liten pause, men det er jo litt sørgelig :( Mange skal reise bort, noen skal jobbe mens jeg skal gjøre nada! ingenting! ikke noe! nothing! Så deilig å ikke MÅTTE gjøre tysken, matematikken, norsken eller samfunnskunnskapen. Men jeg vil jo gjøre EO-arbeid. Det er det jeg brenner for!
EO har en såpass stor del av livet mitt, at jeg er rart å bare legge det på "hyllen". Det er nok ganske lurt å ta en pause, slik at neste del av perioden min skal bli knallbra!
Jeg håper at alle får en innmari fin juleferie! Enten du må jobbe eller ikke, så prøv å slappe av litt. Det er smart å senke skuldrene og puuuuuuste.
Love <3
0}To old?
Etter helgen hendelser har jeg begynt å tenke på forhold til det motsatte kjønn. Og mer spesifikk på alder. Når er han for gammel, når blir det bare ekkelt og når skal man si "Nei takk" ?
Seriøst, dette har gitt mange lange og hete diskusjoner i vennegjengen. Men når er han for gammel for en myndig jente? Selv har jeg kjempe vanskelig med å svare på det. Jeg tenker litt todelt; kommer det til random play gjør det ingenting at han er litt eldre (alder = erfaring ;) ). Dersom det er snakk om et forhold så er det lissom litt dumt om han er 6 år eldre enn deg, og dere er på to forskjellige steder i livet. Jeg har hatt venninner som var sammen med gutter som er alt fra 3-8 år eldre enn seg. Og i mine øyne er det ganske mange år i mellom..
Selv skal jeg passe meg for å si noe. Alle gjør sine "feil..
Lær av dine feil, og gå videre sterkere enn noensinne
0}Flauser..
Samtidig er det litt morsomt hvordan man finner ut vesentlige detaljer etterpå. Som foreksempel at en du rotet med i helgen, aldersvis, nærmere din mor enn deg selv! *Flaut på mandag*
Jeg håper at alle har hatt en killer helg - jeg er hvertfall veldig klar for første helg i desember sammen med "Silje" & "Klara" på byn (Oslo) :D
<3 Kisses for an angel <3
2}One to many (A)
Etter første drink hjemme i stuen, var det rett til første utested. Det var så mange mennesker der, men bare en gjeng kule menneske. Kjøpte meg en drink eller to, var så heldig at jeg ble påspandert noen også :D Det var vel og merke en jente som kjøpte de fleste drinkene til meg, men pytt pytt. Etter en for mange Cosmo, så satt vi bare i bar:en. Vi kjøpte egentlig drinker i bar:en og gikk tilbake til bordet vårt, men vi endte opp med og ikke klare å gå dit lengre. Delvis fordi det var så mange mennesker der, og fordi vi rett & slett likte oss i nærheten av serveringen ;) Jeg og Mari* klarte til slutt å overtale bartenderen at han kunne bare teste ut noen drinker og så kunne vi være "prøvekaninene". Det funket fett å få gratis drinker altså!
Når det nærmet seg morgen, fant vi ut at vi skulle tusle hjemover. Men mens vi går over Youngstorget får vi vite at Nina* som hadde dratt hjem tidligere pga at noen sølte en drink over hele henne, er på den "Brasilianske". Og vi hørte veldig godt at det fortsatt var live musikk der, så da tok vi et lite pit-stop der også. Da var det på tide å hele ned på litt vann og danse til brasiliansk livemusikk. Haha.. Så morsomt det var!
Vi klarte tilslutt å komme oss hjemover, men istedenfor å stå i den miles lange taxikøen ved Domkirken, så gikk vi heller ned til Saga Kino. Når vi da kom ned dit var det nesten like lang kø der. Men vår veldig fulle og snakkesalige venninne kom i kontakt med to gutter. Vi begynte å snakke med dem, jeg & Silje* fant ut at disse guttene er ikke så dumme og heller ikke så veldig stygge. Så tilslutt så fant vi oss selv ståendes å kline med to fremmede gutter i taxikø ved kinoene. Det skal sies at vi ble avbrytt en del ganger av Mari* som skulle vise Baywatch måten åløpe på. Fy f*** som vi knakk sammen i latter. Alle sammen; Søren, Olav, Silje*, jeg og Nina* måtte nesten sette oss ned pga denne "løpingen" til Mari*. HA HA HA .. Dessverre klarte Mari* og Nina* overtale meg & Silje* at det var på tide å dra hjem, noe som egentlig var lurt. Bare tenk på hvordan denne historien kunne endt med taxikø-gutta om Nina* ikke hadde dratt oss med inn i en taxi =P
Tilslutt kom vi oss hjem til leiligheten igjen, alle sammen. Tror at det er nok om denne historien for denne gang. Kanskje dere hører fra Silje* og alle hennes "eventyr" fra gårdagen snart ;)
0}Utviklinger og historier..
Livet begynner å bli litt OK. Det går hvertfall fremover.. Er det en ting jeg har tenkt over så er det å begynne å se lysere på tilværelsen. Det er så mange andre som har det verre enn meg. Jeg tenker ikke bare på de sultende barna i Afrika, men også på helt tilfeldige mennesker som du ser på gata.
Det er en ting som jeg virkelig er opptatt av er det forhold til andre mennesker. Og her som jeg sitter, sammen med elevrådslederen, kommer jeg på de rareste historiene og utviklingene som har skjedd de siste 10 mnd. Jeg har gått fra å ha en stabil familiehverdag med en pappa & mamma som elsker hverandre, til en "hjem" hvor egentlig ingen vil være og når først foreldrene mine er sammen så bare krangler dem. Venninnen min har gått fra gutt til gutt; passet på å bli såret de fleste gangene og lurer seg selv med å si "jeg fikser det selv, det har jeg alltid gjort". Og nå er hun faktisk i et forhold, som tilsynelatende ser ut til å gå bra. Jeg kan sitte her i en halv evighet og bare fortelle som slike utviklinger blant personene i mitt liv; men det vil bare stoppe meg fra å oppleve flere utviklinger.
Jeg håper at ukens utvikling er at han som jeg egentlig kanskje har noen følelser for kan innse det ;)
0}Get over it!
Om jeg skulle få muligheten til å være en person med superkrefter en dag; så ville min superkraft være å løse problemer som oppstår i forhold. Jeg ville fått moren og faren min til å slutte å krangle, og at det forholdet han som det ikke ble noe med, og aldri kommer til å bli noe med heller, ikke skal være så jævla vanskelig. Gjøre det slik at han ikke går rundt og syns så innmari synd på seg selv - du skulle sett han igår! Hele freakings dagen gikk han med et surt og "syns-syns-på-meg-selv" ansikt. Get over it! Men allikevel ville det å få foreldrene mine til å kommunisere på et tilnærmet normalt nivå vært det som er høyeste prioriteteten.
I sammenheng med mine foreldres forhold vil jeg si at det er ikke å gi opp eller være svak ved å si "Nei, nå er det nok. Vi kan ikke fortsette sammen". Det er ikke å vise svakhet, men å vise barna dine og deg selv at du er sterk og er villig til å kjempe litt i ekstra i hverdagen for å kope & ha det bedre.
Men jeg tror at det er nok for denne gangen. Lær av dine feil, og sett pris på dine nærmeste :)
4}Dårlig samvittighet ?
Det er søren meg ikke lett. Du vil være vennlig og omtenksom, men samtidig stå på det du mener. Selv har jeg måttet gjøre dette forrige uke, og på en måte får jeg dårlig samvittgihet for å "såre" han. Men jeg mener jo hva jeg sier. Fyttikatta.. Det er sannelig ikke en enkel måte å gjøre det på.
Noen innspill på hvordan man kan; hyggelig, vennlig og bestemt fortelle noen at "dette funker ikke"?
0}Kodeknekker..
Det er jo selvsag noe som trigget dette, og det er jo slik at hun venninnen min har begynt å forstå meg litt bedre. Foreldrene mine krangler mindre, og det er som en stor sky har svevd videre.
Det er jo ikke alt. Jeg har jo møtt noen. En gutt. Han er utrolig kjekk, snill og mest av alt omtenksom. Jeg har aldri fortalt en person så mye om meg selv på en og samme kveld. Men det falt så innmari naturlig. Bare dette blir bedre og forblir slik kommer jeg til å bli den lykkeligste jenta i hele Elevorganisasjonen.
Ellers ville jeg bare ønske alle sammen lykke til med Elevforsamlingene :)
0}Smått & Godt
Og en annen ting; pass på å ikke drikke alt for mye Teguila som kostet kr 80,- i Tyskland. Jeg lover deg, det får deg til å sende litt slemme meldinger til personer som du ikke burde sendt til til. Selvom du kanskje mener hva du sier, så er det ikke rett måte å si det på.
Hold deg til noen ting som er litt bedre, og ikke vær den eneste som drikker sterke saker. Det er heller ikke bra, bare spørr en viss person som var hos meg på lørdag ;)
0}Done..
Jeg kan ikke stille opp for deg, og være der for deg mens du har det vanskelig. Jeg kan ikke være venninnen din mens du behandler meg som forbipasserende luft. Det var et lite spørsmål som gitt på at jeg kunne få snakke meg deg, kunne be deg om noen råd og slik. Siden det er såpass vanskelig hjemme, men du var ikke interessert når jeg kom til deg. Du satt der, og på halvannen time skjønte du ikke at du kanskje skal løfte den lille ræva di og si "Skal vi gå på rommet mitt?" Neida, la oss sitte å se på tv sammen med foreldrene dine!
Jeg har aldri følt meg så oversett, bortglemt og ubekvem på lenge. Kanskje noensinne. Det var ganske slitsomt. Men som en annen venninne sa: "Hvorfor tar du ikke en pause fra henne? Når hun titusener av ganger sårer deg og ikke skjønner det. Da er det ikke bra" Nei, det er ikke bra. Men det er enklere sagt en gjort. Det er vanskelig å bare la vær vennen din, og ikke ta kontakt med henne. Så jeg har herved fått nok; har ikke mer å gi og hun gir heller ikke av seg selv.
"Trouth in time, tells all" var det ikke det Peyton sa?
0}Gode ord fra Peyton
Noen ganger er det slik, at det spiller ingen rolle hvor mange mennesker det finnes rundt deg, når du trenger den ene spesielle personen. Den personen kan være en venninne, en kjæreste eller et familiemedlem. Nesten hvem som helst som du står nær.
Det suger virkelig når den personen du står så nær, er så langt borte. Det er nesten umulig å få den personen til å se din vei. Spiller ingen rolle hva du sier eller gjør, hun/han er selv nødt til å finne ut at den trenger deg.
Peyton har mange gode ting å si, det skal vel sies at det er nok ikke "Peyton" som finner på disse gode ordsagnene, det er det nok skaperne som gjør. "Peyton" tilhører en fantastiske tv-serien "One Tree Hill". Jovisst, det er bare en serie, men mange av de tingene de tar opp der er virkelighets nære. Det var av en tilfeldighet at jeg begynte å se på en reprise i dag, men nå er jeg egentlig ganske glad for at jeg gjorde det. Mens jeg sitter i mine egne, relativt dystre tanker sier Peyton disse ordene. Men det var ikke det som brente seg mest fast på hjernen min, det var "Truth in time, tells all.." som gjorde det.
Det er så innmari sant, det stemmer for det meste som skjer rundt meg. Og kanskje til og med rundt deg. Med tiden vil sannheten komme frem. Det vil vise seg. Det som vi har funnet ut nå, er sannheten nå. Men den kan være helt annerledes lengre frem i tiden.
